Fra venstre: Jo Arve Furland, Kjetil Monsøy og Jørn Erik Løvsjø
Selv når det støyer som verst i produksjonslokalene til Møre Trafo, hører de ingenting. Jo Arve og Jørn Erik jobber i stillhet. Begge er sveisere og begge er hørselshemmede.
Deres livsreiser har vært preget av både nederlag, skuffelser og motgang, men også seire takket være mot, vilje og utholdenhet.
Jo Arve Furland (54) har 37 års fartstid ved Møre Trafo hvor han driver med robotsveis på mekanisk avdeling. På fritiden er han hekta på flipperspill. I 2020 startet han Ålesund Flipperspillklubb som den eneste av sitt slag i Møre og Romsdal. Mer om den senere.
Jørn Erik Løvsjø (50) jobber med lokksveising på Møre Trafo. Det har han gjort siden 2009. Utenom jobben har han ifølge seg selv altfor mange interesser. Jørn Erik er fluebinder, han maler, tegner, syr og kreerer de mest fantastiske bilder med diamantperler. Et av dem består av 144 000 bitte små perler og tok tre år å fullføre. Dessuten er han styremedlem i flipperspillklubben til Jo Arve.
Jørn Erik Løvsjø
Stillhet, stå-på-vilje – og flipperspill
Jo Arve Furland var seks år da familien flyttet fra Ålesund til Sykkylven. Han ble født døv på grunn av komplikasjoner under svangerskapet. I barndommen reiste han hver dag mellom Sykkylven og Ålesund for å gå på Klipra skole – en skole for hørselshemmede. Da skolen ble lagt ned på grunn av for få elever, ble det Skådalen skole i Oslo. Men der trivdes han ikke helt.
Etter ett år flyttet han tilbake til Sykkylven. På ungdomsskolen fikk han undervisning med tegnspråktolk, samtidig som han jobbet to dager i uken på emballasjefabrikk. Det ble en tidlig inngang til arbeidslivet – og starten på noe større.
Håndskrevet lapp
— Da jeg var ferdig på ungdomsskolen satte jeg meg på mopeden og kjørte til Møre Trafo. Jeg var så nervøs. Jeg fikk møte Einar formann og jeg skrev et enkelt spørsmål på en lapp: Trenger dere folk, forteller Jo Arve.
Etter å ha mønstret Jo Arve opp og ned, skrev formannen på lappen: Ja. Kan du begynne i morgen? Jo Arve ble både sjokkert – og lykkelig. Slik startet hans arbeidsliv på nettstasjonen.
To år senere fikk Jo Arve et tilbud fra Møre Trafo om å utdanne seg inne sveising – med full lønn – mot å forplikte seg til å jobbe i fem år hos Møre Trafo. Jo Arve takket ja, flyttet til Bergen, og tok sveiselinjen på Bjørkåsen skole for hørselshemmede. Men det skulle gå hele 17 år før det ble en overgang til mekanisk avdeling og robotsveising på Møre Trafo.
Føler seg ofte utenfor
Kommunikasjon på arbeidsplassen skjer med en blanding av kroppsspråk, tegn og lappeskriving. Tolker er tilgjengelige tre ganger i uken, men noen ganger må han klare seg uten. Det har vært utfordrende.
– Uten tolk kan det bli mange misforståelser. Jeg føler meg ofte utenfor og ensom når jeg ikke får med meg det som blir sagt. De hørende får så mye informasjon «gratis». Vi må kjempe for hvert ord, forteller han ærlig.
Vurder hva du bør nevne
Han har tidligere foreslått å arrangere tegnspråkkurs for kollegaer, slik at alle kunne lære seg de mest nødvendige tegnene, men det ble det ingenting av. Han råder døve jobbsøkere til å vurdere nøye om de bør nevne hørselstap i søknaden:
— Men om du blir innkalt til intervju – vær åpen, ta med deg noen, gjerne en tolk, og forklar hva det faktisk innebærer å ansette en døv medarbeider, sier Jo Arve.
Flipper-entusiasten
Utenfor arbeid er Jo Arve en mann med mange interesser og stor entusiasme. Han elsker fjellturer, reising – særlig med cruiseskip – og han har en brennende lidenskap for flipperspill.
Så stor er interessen at han har startet Ålesund Flipperspillklubb – den eneste i hele Møre og Romsdal. Det hele begynte da han som liten gutt måtte stå på stol for å nå opp til flipperspillet på kiosken i bygda. Selv om flipperspill er kjent for lyd, blinkende lys og vibrasjoner, er ikke hørsel en nødvendighet for å bli hekta.
Jo Arve Furland
Kompenserer for lyden
Som ellers for Jo Arve er det ikke støyen i livet som teller, men hva du gjør med stillheten.
– Lysa og vibreringa kompenserer for lyden, sier han, og legger til at flipperspill er sosialt og gøy – og en flott måte å møte folk på. Han reiser gjerne rundt på konkurranser i Bergen, Oslo, Kristiansand – ja, til og med i utlandet. Selv har han rundt 20 maskiner som står på lager, hjemme eller i klubbens lokaler i Tandstad Aktivitetshuset i Straumgjerde.
Styrke, tålmodighet og skaperglede
For Jørn Erik Løvsjø tok livet en uventet vending da han som toåring mistet hørselen etter å ha blitt rammet av hjernehinnebetennelse. Han ble født i Porsgrunn, men vokste opp på ulike steder i Norge. Etter noen år i vanlig grunnskole, ble det klart at han trengte et mer tilrettelagt tilbud.
Overgangen til Oslo døveskole ble et viktig vendepunkt – her fikk han undervisning tilpasset hans behov og et miljø hvor han kunne utvikle seg uten å måtte «forklare» seg hele tiden.
Mange jobbsøknader
Han utdannet seg innen sveising i Bergen, men jakten på lærlingeplass og jobb var alt annet enn enkel. Etter hvert ble det klart for ham at han måtte prøve lykken ett annet sted, og flyttet til Trondheim.
— Det ble helt avgjørende. Jeg fikk sveise-jobb med ansvar for både opplæring og produksjon og følte jeg fikk vist at jeg virkelig kunne. Men i 2007 og valgte jeg å følge hjertet da kjærligheten lokket meg til Ålesund, forteller Jørn Erik med et smil.
Kommuniserer godt
Det ble nye jobbsøknader. Først da han ble tipset om Møre Trafo i Sykkylven, fikk han napp. Siden 2009 har han jobbet for Skandinavias største produsent av transformatorer og nettstasjoner.
På Møre Trafo synes han kommunikasjonen fungerer godt. Han bruker høreapparat og har tilgang til tegnspråktolk ved større møter. Kolleger og ledere viser vilje til å tilpasse seg, enten det handler om å skrive ned beskjeder eller snakke tydelig.
Tøft å bli undervurdert
— Men å søke jobber har vært tøft. Mange har undervurdert meg på grunn av hørselen og språket mitt. Det å ha nedsatt hørsel gjør oss ikke annerledes – vi er likeverdige mennesker som kan jobbe. Til arbeidsgivere vil jeg si: Ikke vurder oss etter hva vi hører – men etter hva vi gjør. Det er ikke ørene som definerer hva vi får til – det er hendene våre, sier Jørn Erik.
Møre Trafo svært fornøyde
— Vi er veldig fornøyde med våre hørselshemmede kolleger her på Møre Trafo. De gjør en fantastisk jobb og er veldig dedikerte. Vi setter stor pris på både innsatsen og engasjementet til Jo Arve og Jørn Erik, sier produksjonsleder Kjetil Monsøy i Møre Trafo.
For å sikre at god kommunikasjon har Møre Trafo tolk på arbeidsplassen tre ganger i uken og ved spesielle anledninger gjennom NAV tolketjenesten.