En fantastisk reise er ved veis ende for Olav Dalsbotten (73) som takker av og kobler seg ut etter hele 48 år i Møre Trafo. De siste årene har dreid seg mye om en enorm elektrifisering til lands og til vanns for Møre Trafo. For det står jo alltid en trafo bak som strømnettets skjulte kraftkarer.
Mr. Møre Trafo
Elektrifisert
– Og nå har til og med jeg blitt elektrifisert, sier Olav Dalsbotten med et glimt i øyet og sikter til at han måtte operere inn en pacemaker etter et langt liv knapt nok uten et eneste sykehusbesøk.
Den joviale, vennlige og blide elkraftingeniøren forsikrer imidlertid at formen er helt ok, og at han er klar for en aktiv pensjonisttilværelse.
Vemodig og rart
– Men jeg må innrømme at det føles litt rart og litt vemodig at det nå er slutt. Møre Trafo er på mange måter livet mitt og hobbyen min, forteller Olav Dalsbotten som alltid vil ha et godt øye til fabrikken. Fra boligen sin ser han rett ned på fabrikken som har utviklet seg til å bli Skandinavias største produsent av fordelingstransformatorer og ferdigmonterte nettstasjoner.
En institusjon
Blant nettfolkene og i bransjen har han for lengst blitt et begrep. Han er Mr. Møre Trafo. Olav Dalsbotten omtales som en institusjon med all sin kunnskap og kompetanse, en krumtapp og pådriver. Han ble ansatt som sjef for utviklingsavdelingen i Møre Trafo, og slutter som seniorselger. I en årrekke har han frontet Møre Trafo i så mange sammenhenger, på utallige konferanser, messer, fagdager og en lang, lang rekke bedriftsbesøk.
Tok valget som 6-åring
Olav er født og oppvokst i Flåm hvor han tok Flåmsbana til skolen fra den nå nedlagte Dalsbotn stasjon. Etter landsgymnaset på Voss ble det NTH i Trondheim.
– Jeg bestemte meg for at jeg skulle ta utdanning ved NTH etter et besøk vi hadde hjemme av en kar som hadde studert ved NTH. Det besøket må ha gjort et mektig inntrykk. Jeg var bare seks år, smiler Olav Dalsbotten.
Jobb med rekkehus
Til fagbladet Energiteknikk har Olav fortalt hvordan han ganske tilfeldig kom over en utlysning fra Møre Transformatorfabrikk AS, som bedriften het den gangen, som nyutdannet elkraftingeniør i 1975.
– Jeg hadde knapt nok hørt om bedriften, men de skulle ansette sin første sivilingeniør og leder for utviklingsavdelingen. Jeg sendte søknad, og fikk tilbud om å komme på intervju i Sykkylven med sjefen sjøl og grunnleggeren av bedriften, Oddvar Rieve Kristiansen. Jeg var knapt kommet hjem til studentbyen på Moholt i Trondheim etter flyturen, så ringte han og tilbød meg jobben, fortalte Olav til Energiteknikk.
Møre Transformatorfabrikk lokket med rekkehus i bygda, og det ble fristende for Olav som var gift med en trønderjente, og paret hadde alt fått to smårollinger. Dermed gikk ferden til Sykkylven og jobbstart første februar 1975. Den ferske sivilingeniøren gikk rett inn i ledergruppen som sjef for utviklingsavdelingen.
– Men avdelingen besto bare av meg, legger Olav Dalsbotten til med et smil.
På fabrikkgulvet
Første dag på kontoret fikk han beskjed av sjefen om å hente seg en lagerfrakk og bruke de første ukene på å gå rundt i fabrikken for å sette seg inn i hvordan en transformator blir produsert.
– Det er et av de beste rådene jeg noen gang har fått. Jeg lærte utrolig mye på kort tid, jeg fikk fantastisk flott kontakt med staben, både gjennom praten på fabrikkgulvet og over en øl på fritiden. Jeg tror det er helt avgjørende med en slik nærhet for å skape et godt og produktivt arbeidsmiljø, sier Olav Dalsbotten.
Trafoene ned på bakken
Hans første prosjekt var å bygge nytt prøverom for transformatorer. I 1978 fikk han ansvaret for produksjonen. Året før ble det bestemt at transformatorene skulle ned fra mastene, og Olav Dalsbotten var som fabrikksjef en pådriver for at Møre Trafo også begynte å produsere nettstasjoner.
JS-kiosker
Plassert i kiosker på bakken ble vedlikeholdet av transformatorene lettere og tryggere. Bak ideen stod Johannes Sviggum, en legendarisk sjef i Gudbrandsdal Energi. Han tok med seg Rieve Kristiansen i et møte med Elektrisitetstilsynet, og kort tid senere ble de første JS-kioskene produsert med initialene til Johannes Sviggum.
Tøffe tak
I 1987 havnet Møre Trafo i en dramatisk skvis som følge av flere fusjoner som kom svært uventet på selskapet. Fusjonen resulterte i at alle konkurrentene på det norske markedet slo seg sammen til EB NEBB som inntil da hadde vært salgsapparatet til Møre Trafo, ble en del av det nye selskapet. Enheten ble til ABB, som dermed kontrollerte hele det norske markedet. Det spøkte for fremtiden til Møre Trafo.
– Vi bestemte oss for å ta opp kampen, selv om det kostet flesk. Det ble lånt 30 millioner kroner for å kjøpe ut NEBB sin aksjepost i Møre Trafo, forteller Dalsbotten.
Håndplukket selgere
Før fusjonen var det Dalsbotten som hadde kontakt med salgsfolkene i NEBB, og etter fusjonen var det han som ble bedt om å bygge opp et helt nytt salgsapparat av adm. direktør Kjetil Bruset.
– Jeg fikk helt frie hender til å reise rundt og håndplukke de jeg ønsket. Jeg hentet mange fra NEBB – og de kom mer enn gjerne til oss, forteller Dalsbotten. I januar 1988 var salgsorganisasjonen på plass.
Nye rekorder
I 1991 kom Energiloven som førte til at det ble gjort få investeringer i nettvirksomheten Dermed ble det noen magre år for Møre Trafo før det i 2006 igjen begynte å lysne. Etter det har pilene stort sett pekt oppover. De siste årene har Møre Trafo satt den ene rekorden etter den andre.
Trafo-eksperten
Olav Dalsbotten har vært tett på utviklingen av transformatorer som tilpasser spenning og strømstyrke, og som sørger for at alle får den strømmen vi har blitt så avhengige av. Det han ikke vet om trafoer er neppe verdt å vite. I dag lages det mye bedre transformatorer enn da han begynte i 1974. Da ble det brukt mye dårlig blikk i transformatorkjernene – noe som ga store tap.
Det rette blikket
På 1980 tallet ble det mer fokus på isolasjonen, tapsreduksjon og vektreduksjon. Tapene er redusert ved å ta i bruk nye materialer som tynnere kjerneblikk. Blikket er selve gullet i produksjonen av transformatorer og utgjør i dag en tredel av kostnadene. Spesielt det japanske blikket var et teknologisprang, ifølge Dalsbotten.
Innviklet
I 2015 og 2021 skjerpet EU reglene for produksjon av mer effektive fordelingstransformater. Det krevde en stor omstilling av produksjonen. Det er fortsatt mye manuelt arbeid, og etter 2021 må viklingen ofte skje med to og ikke en tråd. Det gjør naturlig nok arbeidet mer krevende.
En fin tid
– Jeg har hatt en fin tid i Møre Trafo, jobbet med mange flotte mennesker, truffet en rekke flotte mennesker, og jeg har fått mulighetene til å påvirke utviklingen i selskapet. Bare en gang vurderte jeg seriøst å skifte arbeidsgiver. Jeg fikk et tilbud om en lederjobb i hjemtraktene i Aurland. Men da trakk fruen i håndbrekket, forteller Dalsbotten.
Olav Dalsbptten holder foredrag under årets fagdag på KIEL-fergen.
Trofast mot Mazda
– Men det er flere enn Møre Trafo du har vært ekstremt trofast mot?
– Hehe. Ja, jeg har nå bestilt min Mazda nummer 15 i rekken. I tillegg har kona alltid hatt Mazda, og et av barna mine. Grunnen til at det ble Mazda var et kjøpt jeg gjorde i 1980. Kort tid senere fikk jeg en sjekk fra Mazda på et par tusen kroner. Pengene var tilbakebetaling for at japanske yen var gått ned i kurs. Det synes jeg var en så strålende markedsføring og gimmick at det siden har blitt Mazda, forteller Dalsbotten.
– Det ble litt Mazda også i logoen til Møre Trafo?
– Ja, jeg var med på å utforme logoen til Møre Trafo og skal innrømme at fargevalget er hentet fra Mazda, ler Dalsbotten.
Barnebarna betyr alt
Han har foreløpig ikke lagt de store planene for pensjonisttilværelsene, men har helt klart et ønske om å kunne reise mer, og da ut av Norge. Som selger har han fartet Norge rundt i mange år. Dessuten vil ha nå få enda mer tid til barnebarna sine som har betydd og betyr noe helt ekstra for ham. De mistet moren sin i ung alder, og siden har Olav vært der for dem i tykt og tynt.