Mor Møre, Borgny Kristiansen – fanget både på lerret og i virkeligheten. Fotografert av Knut Vik.
For ingeniøren med transformatorer som emne i Diplomoppgava si, hadde ingen planer om å slå seg ned i møbelbygda for godt da han kom til Sykkylven. Første gang i 1948 for å reparere en ødelagt generator hos det lokale kraftverket. Et omfattende arbeide som krevde flere turer. Men etter hvert var det også noe annet som trakk. Han møtte henne som ble kona hans, Borgny.
– Da ble det ikke mer snakk om å reise, fortalte han i et intervju med Sunnmørsposten. Borgny følte forpliktelser ikke minst i forhold til å hjelpe sin mor, og det var aldri aktuelt for henne å flytte fra Sykkylven.
Mor Møre
I dag omtales den blide, imøtekommende og vitale 96-åringen med respekt som Mor Møre (Trafo). Hun liker det. Føler seg både beæret og stolt. Og veldig glad for at livsverket til Oddvar går så godt. For det ble på mange måter en tøff og trang fødsel.
– Ja, det var slett ikke enkelt å komme til Sykkylven å få innpass som østlending fra Sarpsborg. Ei heller å få lån i banken her, forteller Borgny Kristiansen om mannen hun falt for, giftet seg med og som i 1951 etablerte AS Møre Transformatorfarbrikk på Aursnes.
Portrettet av Borgny og Oddvar Kristiansen pryder veggen i administrasjonsbygget hos Møre Trafo.
Ble nektet lån
Oddvar fikk ikke en krone da han søkte om lån til å etablere egen virksomhet. Som østlending ble han møtt med skepsis. Vondt ble til verre da han på banksjefens spørsmål ikke kunne bekrefte at han var avholdsmann og måtte vedgå at han røyka. Lån var utelukket.
– Tenk det. Sånn var det, forteller Borgny med et skjevt smil over datidens pietistiske tilstander.
Ekornes-allierte
Men Oddvar hadde skaffet seg gode venner og allierte i Ekornes-familien. Borgnys søster Torbjørg var gift med Martin Ekornes, broren til Jens Ellingsen Ekornes som startet det som ble møbelprodusenten Ekornes. Avholdsmannen og ikke-røykeren Jens tok en alvorsprat med banken – og «det årnæ sæ» for Oddvar. Et munnhell fra tidligere Østfold som ingeniøren tok med seg til Sunnmøre og utviklet det nærmest som sitt varemerke når ting så som mørkest ut.
Skulle ikke tilbake
– Oddvar var som Jens full av ideer og skaperglede. De kom godt overens, og jeg husker Jens sa om Oddvar at han «ikke skal ned igjen», forteller Borgny.
– Altså ikke tilbake til Sarpsborg hvor han jobbet med transformatorer for AS Rich. Pfeiffer?
– Ja, akkurat, det var det han mente. Jens likte både Oddvar og ingeniørutdanninga hans og mente Sykkylven trengte mer enn bare møbelindustri. Så Jens spilte en viktig rolle for at Oddvar kom i gang, mener Borgny som også var en god støttespiller for mannen sin.
Vertskap for et utall fabrikkgjester
Hun tok seg av hjem og barn, og var også lenge vertskap i eget hjem for kunder og andre som kom på fabrikkbesøk. Da dekket hun opp og disket de flotteste middager. Men å legge seg opp i driften av fabrikken hevder hun at hun ikke gjorde. Bortsett fra en viktig inngripen:
Arkitekten bak juleselskapene
Borgny hadde ikke helt sansen for det tradisjonelle julebordet hvor det nok kunne gå ei kule varmt. Derfor mente hun at et juleselskap for hele familien måtte være mye bedre. Et førjulsselskap med ansatte, ektefeller, samboere, deres barn og pensjonistene.
– Det er jeg stolt av at jeg fikk til, sier Borgny og smiler. Juleselskapet er fortsatt kjempepopulært.
I snart 50 år har barn og voksne samles for å markere høytiden og gå rundt juletreet – i tradisjon tro.
Full klaff på dansegulvet
Borgny var den yngste av de tre døtrene til Guri og Bent Sandal på Vik. Hun jobbet på lensmannskontoret og ble beskrevet som ei flott og livlig dame da hun traff Oddvar for første gang, på en dansefest i ungdomshuset Vårvon i Straumgjerde. Og som han kunne danse!
– Jeg husker fortsatt den kvelden, smiler 96-åringen.
Oddvar hadde nemlig gått på danseskole i Oslo under krigen og «kunne dansetrinn som få i Sykkylven kunne hamle opp med», som det står å lese i boka til Møre Trafos 60 års jubileum.
Høstet stor applaus
Borgny har alltid holdt seg godt informert om tingenes tilstand på Møre Trafo. 19. september var hun innom fabrikken og hadde med seg blomster og hilsninger til alle ansatte som har bidratt så stort til at Møre Trafo nå går så bra.
– Jeg hadde informasjonsmøte for ansatte samme dag og kunne fortelle om de gode resultatene for Møre Trafo, men hilsenen fra Borgny fikk mye større applaus, forteller administrerende direktør Runar Tandstad.
Tanta til den nye sjefen
Runar er tantebarnet til Borgny. Hun legger ikke skjul på at hun alltid har hatt tro på Runar som nå styrer Møre Trafo med stødig hånd. Runar fikk et klart råd fra sin onkel Oddvar da han spurte om hva han burde studere: Elektro, var svaret.
– Jeg skjønte at det ville bli noe helt spesielt av Runar allerede da han stolt kunne fortelle at han hadde lært opp katta si til det å stå i mål, forteller Borgny og ler hjertelig. Runar har alltid vært en fotballentusiast.
– Han hadde døpt katta Beckenbauer etter den tyske fotballstjerna, forteller Tor Rieve Kristiansen, den mellomste av Borgnys tre sønner. Tor var i mange år først teknisk sjef og deretter administrerende direktør for Møre Trafo.
Runar var nevøen til Møre Trafo-grunnleggar Oddvar Rieve Kristiansen, som hedres med denne bysten, sentralt plassert i innganspartiet til Møre Trafo.
Ringen sluttet
Selv om Oddvar ikke la noe press på sine tre sønner om å føre Møre Trafo videre, fattet Tor interesse både for ingeniørfaget og fabrikken.
– Og jeg må jo si at jeg var glad da Tor etter hvert tok over livsverket til Oddvar. Jeg husker Tor kom hjem den dagen han hadde blitt sjef og sa at «nå er ringen sluttet», forteller Borgny og smiler. Oddvars tre sønner Tor, Dag og Jo Rieve Kristiansen er majoritetseiere i Møre Trafo.
Brødrene Jo, Dag og Tor Rieve Kristiansen
72 år etter
Runar Tandstad tok over som ny administrerende direktør etter Leif Leira våren 2023. Ingeniøren som også har utdanning innen økonomi og ledelse, overtok Møre Trafo 72 år etter at onkelen hans etablerte bedriften. Helt fra Runar var liten har han hatt et helt spesielt godt forhold til Møre Trafo. Både Runars far og svigerfar jobbet hos Møre Trafo, og flere av hans brødre har sommerjobbet på Skandinavias største produsent av transformatorer og nettstasjoner. Runar jobbet selv som sommervikar på Møre Trafo da han var yngre. Det var der og da at han fikk interessen for ingeniørfagene.
Borgny et samlende punkt
– Borgny er og har vært et samlende punkt i familien. Hun følger godt med på alt som foregår, og er fortsatt bedre oppdatert enn de fleste. Dette gjør hun fordi hun bryr seg, og slik har hun alltid vært. Dette er nok også grunnen til at hun i bedriften omtales som Mor Møre, sier Runar Tandstad.
Hun har nok hatt innflytelse
Runar tror nok ikke helt på det Borgny sier om at hun aldri har lagt seg opp i utviklingen og driften. Kjenner han Borgny rett så har hun helt sikkert hatt stor innflytelse der også.
– Oddvar var en klok mann og han lyttet nok mer til Borgny sine råd enn det som fremkommer i den offisielle bedriftshistorien vår, mener Runar.
Klok og morsom
Også Borgny beskriver mannen sin som klok – og morsom og først og fremst opptatt av at andre skulle ha det bra. Hun mistet ham så altfor tidlig. Oddvar døde av hjerteinfarkt bare 65 år gammel. I flere år var det Borgnys store frykt at det skulle ende slik.
Tøffe tak
For det var mange tøffe tak og ikke alltid like lett å få hjula til å gå rundt i Oddvars tid. Selv om Oddvar alltid forsøkte å være positiv, og var svært godt likt av sine ansatte, vet Borgny at han hadde sine tunge stunder da det i perioder så mørkt ut.
Tidlig hjertesyk
– Han jobbet nærmest døgnet rundt, men sa selv at han aldri hadde hatt en kjedelig dag i Sykkylven eller på fabrikken. Men kanskje var det alt stresset som fabrikken tross alt medførte, som gjorde ham hjertesyk da han var i slutten av 50-årene Han var en fin mann, og om han sitter der oppe og ser ned på oss i dag så tror jeg han ville ha vært stolt av å se at livsverket hans går så godt, sier Mor Møre.
Møre Trafo ligger nydelig til i Sykkylven, med utsikt mot de fantastiske Sunnmørsalpene.